(f.v) Henrik Solbu (KSL Matmerk), Marit Waagen, Solvor Waagen (holder Linnea Birkestøl), Toralv Waagen, Egil Smith-Meyer, Ingrid Waagen, Kristin Waagen, Markus Waagen blir holdt av Gunnar Waagen, Tore Jarmund (KSL Matmerk)
Fredag 28. mai reiste jeg til bygda Torjulvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre. Anledningen var at jeg skulle dekke at ysteriet Tingvollost skulle få overrakt diplomene som viser at ostene deres er godkjent som spesialiteter av KSL Matmerk. Tingvollost er en skikkelig familiebedrift og som bildet over viste var de fleste av dem til stede på overrekkelsen. Bildet er for øvrig fra hotellet i Tingvoll der den høytidelig overrekkelsen fant sted. Tidligere på dagen hadde vi fått omvisning på gården i Torjulvågen.
Kristin og Markus Waagen ønsker velkommen til gards
For en som ikke er særlig bevandret i fjøsdrift (altså meg) var det artig å høre hvordan det kan gjøres dersom man er opptatt av dyrevelferd og at melken skal bli best mulig egnet til osteproduksjon. Tidligere besøk i fjøs har gitt meg en forventninger om en tøff påkjenning for lukteapparatet, men slik ble det ikke denne gang. Istedet kunne vi betrakte det hele fra et kontrollrom. Her kunne råvareansvarlig Gunnar Waagen følge med på alt fra hvor mye melk hver enkelt ku hadde i jurene samt hvor mange skritt den gikk. (De var utstyrt med skrittellere må vite) Alle hadde god plass og man hadde etter alt å dømme satt i verk gode tiltak mot mobbing(!).
Gunnar Waagen forteller ordføreren om fjøsets fasiliteter
Kyrne ble for øvrig melket av en robot og bestemte selv når de skulle melkes såfremt det hadde gått lang nok tid siden sist. På fritiden er det mange av kyrne som spiller sjakk og deltar i lokale lag og foreninger. At de råvareprodusentene, som de kalte dem, hadde det bra virket i alle fall nokså troverdig. Det er da også noe KSL Matmerk har trukket frem som en grunnene til at ostene fra Tingvollost nå er godkjent som spesialiteter:
På Saghaug Gard er alle svært opptatt av at råvareprodusentene har det best mulig, noe som kommer til uttrykk gjennom topp resultater både med hensyn til melkeytelse og slaktekvalitet. Kyrne går fritt i nytt fjøs sammen med kalver og kviger, og alle dyr på gården behandles med respekt. (fra diplomteksten)
Ost klar for modning
Men selv om fjøsdriften kan virke som om den er fra fremtiden så er osteproduksjonen av god gammel sort. Her gjøres det aller meste for hånd og ostene modnes i opptil et halvt år før de selges.
Det var ikke bare diplomoverrekkelsen som ga grunn til glede denne uken. Dette var nemlig også en markering av at det igjen var moden ost klar for levering samt gjenåpning av gårdsbutikken. I februar satte et uhell (for å gjøre en lang historie kort: kugjødsel i fri flyt) en stopper for produksjonen og en totalrenovering måtte gjennomføres før ysteriet igjen kunne gjenoppta produksjonen.
Men ostene fra Torjulvågen er så godt likt av de som har smakt den at kundene etter alt å dømme har smørt seg med tålmodighet i påvente av at det igjen skal komme oster fra Tingvoll. Det er totalt seks forskjellige oster som lages på Tingvollost og alle har navn etter personer fra stedets middelalderhistorie.
Tingvoll kirke
For eksempel er Mild Mester, en halvfast hvitskimmelost, oppkalt etter byggmester Gunnar som reiste Tingvoll kirke rundt år 1100. Den gamle steinkirken er også brukt i den grafiske profilen. Mønsteret på alle etikettene er nemlig hentet fra prekestolen.
Edel Frue, en myk hvitskimmelost av typen camembert, har sitt navn etter Fru Gro som er den første kvinnen fra den store Aspa-ætten, en ætt som skulle komme til å dominere i regionen i generasjoner. Mektig Høvding, en myk hvitskimmelost av brietype, kommer av den første store høvdingen av Aspa, Aslak Jonsson. Vismann, en kremaktig blåskimmelost, bærer sitt navn etter Hans Nielsen Tausan som var prest i Tingvoll på 1600-tallet med så stor interesse for stjernene at han lot bygge et eget stjernekikkehus. Kraftkar, en vellagret blåskimmelost, er knyttet til de mange myter om drengen Tore Nordbø og hans overnaturlige styrke. Bondelykke, en hvitost skåret i terninger, lagt ned i god solsikkeolje sammen med urter og fersk hvitløk, ble noen til del i de dager kirken leide ut kyr til rikfolk for at de hellige kyrne skulle bringe med seg hell og lykke til bonden. På Tingvoll var det annerledes. De fleste var fattige og fikk leie kyrne mot å betale en liten skjerv til kirken, og fikk på den måten sin andel av bondelykken.
Egil Smith-Meyer er fornøyd med at ostene igjen ruller ut av ysteriet. (Selv om disse riktignok trenger et halvt års modning først)
For en stakkar som bor i Vestfold er det dessverre ikke mulig å få kjøpt ostene i noen butikk i nærheten. Men det er nok av butikker i ostenes hjemfylke som fører dem. Dessuten kan du finne dem i enkelte butikker i hovedstadsområdet. Tingvollost har en oversikt på sine nettsider, men det kan vel være at det ikke er å få over alt ennå på grunn av produksjonsstansen. Det er absolutt verdt en smak om du liker ost!